Ped. bruk av IKT og jeg er student igjen

I oktober startet vi opp videreutdanning innen pedagogisk bruk av IKT for lærere i  de videregåened skolene i Rogaland fylkeskommune. Det er nyweb i samarbeid med UiS som tilbyr dette studiet  (de fikk kontrakt med RFK etter anbudskonkurranse).

Vi startet opp denne høsten modul 1 Grunnleggende og Modul 4 Web 2.0 og det er 160 lærere som har startet opp og jeg, som skal følge denne videreutdanningen tett, har startet opp som student på Modul 4.

Dette er et nettbasert studie med 4- 5 samlinger. Vi har til nå hatt en oppstartssamling og 1 trøste- og hjelpesamling.

Jeg, har som student, sett gjennom flere videoer omkring emner om webens historie og deriblant web 2.0, opplæring i bruk av bl.a. blogg, tankekart og wiki og jeg har lært noe som jeg nå ser kunne ha vært en styrke  i prosjektoppgaven jeg akkurat har gjennomført.

Men, det at jeg har lært det nå, gjør at jeg kan utnytte dette i dette studiet. Det jeg bl.a. har lært er at en wiki består av en moderside og at dersom en ikke tenker på struktur med en gang så kan en få såkalte orphanes (foreldreløse sider). Jeg vet nå at jeg skal bruke edit navigation med en gang og legge til sider i wikien her. I tillegg har jeg lært at jeg kanskje bør ha innholdsfortegnelse (table contents) på sidene til wikien som letter navigeringen til brukeren. I den omtalte prosjektoppgaven brukte vi mye ankre og jeg vil nok bruke dette også i tillegg.

Jeg har nå tatt i bruk Mindomo og er i gang med å lage prosjektskissen til det første praktiske prosjektet vi skal ha på studiet hvor jeg bl.a. skal utarbeide en wiki som jeg kan bruke i undervisningssammenheng. Wikien er opprettet,men den er foreløpig ganske tom så jeg gir ikke lenken til denne foreløpig.

Prosjektoppgave på wiki

Nå er endelig produktet vårt ferdig. Vi er tre stykker som har jobbet sammen på en prosjektoppgave “SOS6513 Skoleutvikling i det digitale nettsamfunnet” i regi av NTNU.  Vår problemstilling var bl.a. å se på skjæringspunktet LMS og Web 2.0 i en pedagogisk sammenheng og også i en kommunikasjons- og informasjonssammenheng for bl.a. oss i RFK. Vi  valgte å skrive oppgaven på en wiki for å få kompetanse i å bruke dette Web 2.0 verktøyet. Det kan være viktig å ha kompetanse selv i å bruke verktøyene for å kunne uttale seg om hvilken nytte verktøyet kan ha for eksempel i en informasjons- og kommunikasjonssammenheng for meg, som rådgiver innen pedagogisk bruk av IKT, ut til skolene.

Metodene vi har brukt i oppgaven vår har bl.a. vært kvantitative spørreundersøkelser via it´s learning. Resultatene har vi satt opp i grafer i excel, kopiert grafene via FastStone  Capture(en 30 dagers gratisversjon) og lagret de via FastStone (bildealbumprogram)som png- fil. Disse  png-bildene har vi satt inn på wikien. Her fant vi ut at resultatet ble best dersom vi foretok de fleste redigeringer på forhånd før vi satte inn png-bildet på wikien.  Bilderedigeringen på en wiki er slik vi fant ut begrenset dersom vi ikke ønsker å “miste” for mye av lesbarheten.

Vi har ellers skrevet tradisjonelt på wikien, men i tillegg utnyttet muligheter som ligger i å bruke ulike medieelement, som linker, video og ankre. For å sette inn ankre oppdaget vi at vi måtte inn med html tankegang for kodingen av ankre og vi fikk hjelp til dette via hjelpmenyen på wikien. Brukte her [[#apples]], men etter et spørsmål i gruppen “for oss som ikke kan så mye” på D&B fikk vi tips om Alt gr 8 og Alt gr 9 som gjorde dette lettere.

Vi brukte også D&B diskusjonsforum for å samle inn informasjon til oppgaven og dette fungerte meget bra. Vi fikk mange gode innspill, tanker og ideer i tillegg til tips om aktuell litteratur til oppgaven.

Vi lærte enda flere tekniske ting underveis i prosessen med hensyn til editering og administrering av wikien som vi vil kunne bruke i andre sammenhenger ved bruk av wikier. Vi fikk bl.a. hjelp av Frode Brueland på Jåttå vgs til å editere navigasjonsstrukturen i margen på wikien. Vi ringte til de da skolen har en informasjonswiki.

Selve prosessen vår ved å skrive prosjektoppgaven på en wiki ga en del utfordringer:

Vi er tre indivudalister med litt ulik bakgrunn – både utdanningsmessig og erfaringsmessig og vi hadde derfor litt ulik tilnærming til prosessen med å skrive på en wiki med hensyn til tradisjonelle skriveregler som avsnitt ol.

Vi er geografisk plassert på ulike steder- to i Stavanger- en i Bergen

Vi hadde ingen av oss særlig erfaring med å skrive en oppgave sammen med andre på en wiki

Vi skjønte ikke alltid hva som skjedde med wikien når vi editerte flere på samme tid og det viste seg at vi opplevde dynamikk som vi ikke hadde forutsett. Vi opplevde til tider at wikien så ut til å “leve sitt eget liv”, blant annet så “hoppet” navigasjonsmenyen plutselig fra høyre til venstre marg!

Men alt i alt så har jeg opplevd mye mer  “frustrasjon” med hensyn til de “gamle” hjemmesidene. For eksempel da jeg utarbeidet en hjemmeside med mye multimedieinnhold for et fag i teknisk fagskole i år 2000. Dette var en eksamensoppgave på videreutdanning innen pedagogisk bruk av IKT. Den gang var utfordringene mange med hensyn til layout, layer osv…og jeg tenker ennå på alle de gangene jeg måtte bruke fttp-protokollen- igjen og igjen…Da er bruk av wiki en mye enklere affære ut fra min erfaring.

Hva er så min (vår) konklusjon:

Plusssider ved bruk av wiki til en slik oppgave:

1. Vi var som nevnt 3 som jobbet sammen om problemstillingen  og med 2 i Stavanger og 1 i Bergen var wikien og it´s learning en grei plass å møtes. I tillegg hadde vi 2 fysiske arbeidsmøter i Stavanger og 4-5 telefonmøter på vanlig telefon og de tre siste på gotomeeting og også med bruk av lyd(mikrofon).Her kan presentatør gi presentatørrollen til de andre deltakerne så vi kan se hverandres skjermer.

2. Wiki har en muligheter til å sette inn medieelementer og hyperlinker og interne linker(ankre). Dette gjør produktet  spennende, informativt og dynamisk og gjør lesbarheten bedre.

3. Vi har hele tiden sett hva de andre har skrevet og vi har fortløpende kommentert, foreslått, endret eller justert de andres bidrag. Vi kan se endringene i historikken til sidene. Dette har  vært en for meg veldig nyttig  prosess.

4. Etter litt bistand, se ovenfor, har det  vært enkelt å organisere wikien slik at den fikk en god struktur, ble oversiktlig og lett å navigere i (håper vi da)

5. Vår wiki er og har vært åpen for lesing av hvem som helst underveis i prosessen.Vi har derfor vært gjennom en veldig åpen og gjennomsiktig (transparent) prosess som gjør oss sårbare, men samtidig kan vi få innspill underveis og dette har for meg vært en positiv opplevelse da det er givende og inspirerende med respons.

6. Wikien åpner for å linke eksternt f.eks. til dette bloggeinnlegget eller diskusjonsforum på Del&bruk. Dette gjør at produktet er tilgjengelig for hvem som helst, og alle som vil kan bidra med innspill og kommentarer. Dette gjør at wikien blir et veldig dynamisk produkt- at wikien ikke er et ferdig produkt, men kan bidra videre til diskusjon rundt “fenomenene” vi undersøker.

7. Vi har levert link til oppgaven på en mail. Vi har hatt nettmøter med veileder underveis i tillegg til at veileder har kommentert via mail så det har vært en god prosess her.

8.  Innspill på wikien vår samler vi senere i en epilog. Produktet vårt er, som nevnt i punkt 6, dynamisk og kan leve videre etter innlevering.

9. Det har vært en nyttig og lærerik prosess å skrive oppgaven vår som et Web 2.0-produkt, og ta del i og erfare dette på kroppen.

Minussider ved bruk av wiki til en slik oppgave:

1. Teksteditoren i vår wiki (her finnes det nok andre typer wikier med andre teksteditorer?) var dårlig. Dette betyr at selve utformingen av sider, tekst ol. kanvirke litt vel kjedelig. Mulighet for “bilderedigering” ol. var begrenset.

2. Wikien har hatt noen bugs, som omtalt tidligere, og har i noen tilfeller levd sitt eget liv. Dette er ikke stort mer enn hva man kan oppleve i en vanlig tekstbehandlerog det kan rettes opp.  Dette kan man leve med og derfor er det kanskje ikke et minus.

3. Det kan nok for mange være en viss utrygghet i det å skrive og produsere i en slik åpenhet. Dette omtaler vi også i analyse- og diskusjonsdelen i oppgaven vår. For meg personlig har jeg i snart et år skrevet mer eller mindre aktivt på en blogg så jeg er vant med å produsere noe som alle kan lese. Jeg husker at det var med litt skrekkblandet fryd jeg skrev mine første bloggeinnlegg.
Gjennom denne wikien har vi også eksponert oss under skriveprosessen før produktet er ferdig med alt det det da nok var av skrivefeil, lenkeråte? (vi håper det ikke er mange skrivefeil oa nå) og tanker, dvs. et uferdig produkt og dersom ikke leseren skjønner dette kan det nok skape noen misoppfatninger av hva produktet skal bli. Men alt i alt så synes jeg det er givende og motiverende med den responsen og tilbakemeldingen man får av andre. Dette punktet er dermed både et minuspunkt og et plusspunkt.

Totalt:
Wiki anbefales til samskriving på en prosjektoppgave eller en annen form for oppgave!

Samspillet LMS-web 2.0..?

Elisa, Bjørn Olav og jeg skriver eksamensoppgave sammen på studiet: Skoleutvikling i det digitale nettsamfunn” og vår arbeidstittel er: “Hvordan bør samspillet mellom web 2.o tjenester og læringsplattformer utformes for å kunne ivareta behov for samhandling i og mellom organisasjonsenheter og samtidig støtte mer innovative pedagogiske metoder?”
Vi har sendt ut undersøkelse til utvalgte personer, som vi tror har brukt både LMS og web 2.0,  i flere fylker. I tillegg foretar vi dybdeintervju blant noen utvalgte personer. Vi holder på med å definere begreper, finne litteratur, skrive brødtekst og skal starte på analysearbeidet neste uke. Vi kommuniserer per telefon og fysiske møter i Stavanger ( en bor i Bergen, to i Stavanger). Jeg vil ikke skrive inn noen resultater så langt her da vi må analysere og diskutere funnene våre først.

Det er ikke LMS som setter begrensningene i læringsarbeidet- det er lærerne!

Jeg skal ta eksamen i ”Skoleutvikling i det digitale nettsamfunn” og dette bloggeinnlegget er skrevet både som en del av eksamensopplegget, som innlegg til diskusjon i nettmøte, og som en del av selve eksamensoppgaven.
Etter å ha lest ITU – Monitor 2009 ser jeg at denne langt på vei bekrefter påstanden: ”Det er ikke LMS som setter begrensningene i læringsarbeidet- det er lærerne” og i følge rapporten er det langt på vei de kvinnelige lærerne, les også Elisas blogg om dette.

Studenter fra Universiteter som klager og skriver og diskuterer om bl.a. at LMS er kjedelig, lite kreativt, veldig rigid, sier også at det er på grunn av lærernes manglende gode pedagogiske bruk av LMSet. Det mange lærere bruker LMS til i en pedagogisk hensikt, er å legge ut word-dokumenter og lignende, dvs. de prøver ikke å skape læringsaktiviteter! Det er oss og lærerne som brukere som kan styre aktivitetene i LMSer og det er opp til oss og lærerne om vi klarer å få til en god bruk både administrativt og pedagogisk. I følge en kort undersøkelse som jeg sendte ut nå tidlig i høst til alle pedagogisk ansatte i Rogaland fylkeskommune, angående bl.a. bruk av ulike funksjoner i It´s learning (RFK sitt LMS), bruker prosentvis lærere følgende funksjoner i LMSet i stor grad:
53,6 % innleveringsoppgaver
68,5 % innlegging av filer
17,2 % testverktøyet
2,7 % diskusjon
2,7 % lyd/videoopptak
(svarprosenten var 38 % av alle lærerne i fylket). Denne undersøkelsen indikerer at det enda er mange lærere som ikke bruker LMS-et på en god pedagogisk måte i læringsarbeidet.
ITU- Monitor 2009 skriver bl.a. ”Bruken av læringsplattformer i skolen har vært gjenstand for stadig nye debatter (Utdanningsdirektoratet, 2006), der noen mener at LMS alene ikke stimulerer til nyskapende pedagogisk arbeid med IKT. Tendensen i årets undersøkelse viser likevel at der LMS-ene er i ferd med å bli integrert  i en utvidet faglig praksis, gjør elevene det signifikant bedre på prøven i digital kompetanse. Det er derfor nærliggende å anta at LMS-er brukes aktivt av lærere, som ett av flere digitale pedagogiske verktøy, på skoler der utvikling av pedagogisk praksis med IKT er sentralt” (side 15).
Videre står det i rapporten på side 15-16:
”..lærerens rolle som undervisningsleder er sentral for å endre den pedagogiske praksisen i skolen. Derfor er det avgjørende å heve lærerens digitale kompetanse i takt med økende ansvar for å utnytte og bruke digitale verktøy som LMS”
Vi/RFK setter 1.oktober i gang videreutdanning i pedagogisk bruk av IKT der læringsarenaen er et LMS. Det å bruke penger på en slik videreutdanning der lærerne kan ”shoppe” moduler etter nivå ser jeg på som det eneste som nytter i forhold til å få med ”massene” av lærerne til å bruke LMSer på en god pedagogisk måte i læringsarbeidet. I tillegg har vi egne moduler for de lærerne som allerede bruker LMS og også web 2.0 som et av flere pedagogiske verktøy.

I 2008-2009 har vi gjennomført Lederopplæring IKT for 110 skoleledere og en bevisst satsing på kompetanseheving hos lærerne skal inngå i skolenes langsiktige strategier. Vi setter også i gang etterutdanning innen pedagogisk bruk av IKT med omtrent samme moduler, men uten eksamen og studiepoeng der vi ønsker å bruke egne ressurspersoner for å få i gang lærende nettverk internt på skolene og mellom skolene. Som det også står i ITU-Monitor: ”fremhever lærerne ”prøving og feiling” og kollegaveiledning som en god måte å lære seg teknologi på, men ulempen med denne mer uformelle og ustrukturerte opplæringsformen er at kompetanseutvikling av lærere privatiseres og faller utenfor skolens strategiske satsing på utvikling av lærerkompetanse” (side 29). Derfor tror jeg at vår bevisste satsing på etter- og videreutdanning, hvor vi ønsker å få til læringsnettverk med læringspartnere i de videregående skolene, også har noe for seg.

 

Det som er viktig ved en slik satsing på en digital kompetanseheving av lærerne, er at vi definerer hva digital kompetanse er. For enkelte er digital kompetanse ensbetydende med å lære seg word, excel, PowerPoint og lignende, mens lærerne her på dette studietilbudet i Modul 1, som er grunnleggende pedagogisk bruk av IKT, vil se at de i løpet av denne modulen skal utarbeide et eller flere gode pedagogiske undervisningsopplegg i LMSet og kanskje ved bruk av andre Internettbaserte verktøy.

Lære for å lære og læring 2.0

I artikkelen Minds on Fire av John Seely Brown og Richard P.Adler settes det som et utgangspunkt fokus på at vi, de såkalte digitale immigrantene, som fikk vår utdannelse for mange 10-år siden kanskje ikke har den nødvendige kunnskapen som trengs i det 21.århundre. Som det står i artikkelen: ”as we move from career to career, much of what we will need to know will not be what we learned in school decades earlier”. Gjennom 23 år som lektor i teknisk fagskole var jeg hele tiden opptatt av overfor mine studenter at de går/gikk på skolen for ”å lære for å lære” da det også er min egen erfaring at den basiskunnskapen/grunnkunnskapen jeg har fått gjennom min årelange utdanning på Universitetet har gjort meg i stand til å ha en kontinuerlig læring pga raske teknologiske endringer, som PC bruk generelt, projektor, video, videokonferanse og nå bl.a. web 2.0 og med det læring 2.0 og selvfølgelig store kontinuerlige endringer innen mine fag og emner. Jeg tror derfor ikke at det vi lærer i dag er unyttig for fremtiden da det ”å lære for å lære” er det som gjør at vi klarer å sette oss inn i nye emner, fag ved behov.

Det artikkelen videre setter fokus på er sosial lærning, dvs. fokus på hvordan vi lærer og ikke hva vi lærer. Her trekker jeg igjen en sammenligning til min erfaring fra teknisk fagskole hvor vi var tidlig ute med prosjektarbeid og tverrfaglige prosjektarbeid som også var basert på problembasert læring. For eksempel de tverrfaglige prosjektene vi hadde fokuserte på gruppeorganiseringen gruppedynamikken, samarbeidet, læringsprosessen via kontinuerlige byggemøter og loggføring med refleksjon dvs. det var et stort fokus på den sosiale læringseffekten i gruppen. Gjennom denne prosessen i de tverrfaglige prosjektene gjennomgikk noen av studentene en formidabel bratt læringskurve. For at slike læringsprosesser skal kunne oppstå i slike grupper er det viktig at alle gruppemedlemmene er aktive og bidrar, at alle involverer alle mht læringsarbeidet, at alle hjelper og lærer hverandre og at læreren er en veileder og drivkraft som følger gruppen tett gjennom for eksempel byggemøter, tilbakemeldinger, oppfølging og støtte.

Som Odd Henning og Elisa har skrevet på bloggene sine setter artikkelen ”Minds on fire. Open Education, the long tail, and learning 2.0” spesielt fokus på læringsprinsippet om å gå fra en undervisning, som er basert på en ”supply-push” modell, der læreren gir/skaffer elevene kunnskap gjennom å prøve å bygge opp kunnskapselementer i elevens hode, til en ”demand-pull”- modell hvor eleven tar ansvar for egen læring og eier læringsprosessen. En lærer jeg jobbet sammen med i teknisk fagskole prøvde å lære studentene bl.a. matematikk og en av hans metoder når elevene ikke skjønte noen ting og ikke kom videre var å få alle studentene til å legge de åpne bøkene oppe på hodet med teksten, formlene og grafene ned slik at kunnskapen kunne ”komme inn i hodene deres”!

Dette blir også kommentert av Will Richardsen i artikkelen ”Footprints in the Digital Age”, som han sier er dette en konsekvens pga utviklingen av alle de sosiale nettverkene vi nå er en del av.

Det er kanskje lettere, som Odd Henning også er inne på, å få studenter på høyskoler og Universiteter og teknisk fagskole, som jeg selv har erfart, til å ta ansvar for egen læring enn i videregående skole. Men hva da med læreren og professorene på Universiteter og høyskoler, som jeg har skrevet om i forrige bloggeinnlegg, er de klare til å manøvrere og lære opp studentene i læring 2.0 slik at elevene/studentene klarer å skape, navigere, utvikle, bruke og drifte disse sosiale læringsnettverkene på en god, etisk måte.

Jeg tror kanskje ikke det. Her tror jeg faktisk mange lærere i videregående skole er lenger framme mht kompetanse innen læring 2.0 og i vårt fylke har vi hatt lederopplæring IKT med stor fokus på det digitale nettsamfunn og i den videre strategien skal vi satse videre på etter- og videreutdanning av lærere i praktisk pedagogisk bruk av IKT 2.0 slik at vi skal få med oss ”massene” forhåpentligvis.

I tillegg har vi en langsiktig strategi mht samhandling og deling som jeg også har omtalt tidligere.

 Jeg lurer på hvordan min hverdag hadde vært dersom jeg fremdeles var lektor i teknisk fagskole? Ville mine studenter ha brukt blogg, wiki i undervisningen? Ville de i de tidligere omtalte gruppene ha vært en del av et sosialt læringsnettverk?

 Jeg velger å tro at svaret er ja og årsaken til det er at jeg gjennom min jobb lektor i teknisk fagskole hele tiden prøvde ut nye læringsmetoder innen bl.a. praktisk pedagogisk bruk av IKT, bl.a. så utarbeidet jeg allerede i 2001 undervisningsvideoer satt sammen av Powerpoint/slides fra interaktiv tavle og video for ulike temaer og løsningsforslag i fag, her er et eksempel. Her brukte jeg enkle og noen også gratis videoredigeringsprogrammer i tillegg til enten videokamera eller webkamera. I tillegg startet jeg tidlig med bruk av videokonferanse og videoopptak av forelesninger, se bl.a. et opptak jeg har lagd for å vise noen funksjoner i it´s learning. her tok jeg i bruk Interaktiv tavle, videokonferanseutstyr og Mediasite. Det jeg savner i begge de omtalte artiklene er et fokus på innholdsproduksjon, men det kan jeg selv skrive mer om i et annet bloggeinnlegg.

 Men hva med nå om min jobb som rådgiver innen pedagogisk bruk av IKT? Bør jeg være mer aktiv i de sosiale læringsnettverkene slik at jeg støtter bedre opp om lederne og lærerne i de videregående skolene eller ..?

 Jeg har på bloggen min bl.a. skrevet: “Synspunkter og refleksjoner jeg kommer med på denne bloggen representerer mine tanker og meninger, og er ikke nødvendigvis representativt for hva Rogaland fylkeskommune står for.”Holder det for meg i min posisisjon og med mine roller å skrive denne reservasjonen? kan jeg risikere at noen tar tak i mine meninger og uttalelser og gjør de til en “sannhet” og referer til de?

 Bjørn Olav har også skrevet om dette.  

Web 2.0 – nettgenerasjonen og oss

Jeg har nå lest ”Vil du laste ned web.2.0?”- og overskriften her velger jeg å tolke som ”vil du sette i gang med og/eller vil du ta i bruk web.2.0?”.

Web.2.0 er et begrep som O´Reilly lanserte rundt 2003 og begrepet er en sentral del av den digitale hverdagen vi alle er i og som nettgenerasjonen er vokst opp i. Artikkelen til Vibeke Kløvstad og Tanja Storsul synes jeg forklarer bra hva begrepet web 2.0 illustrerer. Før jeg kommer mer inn på noe av det deres artikkel omhandler ønsker jeg å se på noen begreper, som man naturlig kommer bort i forbindelse med web 2.0 som RSS og P2P.

RSS ble i starten mest brukt som en RSS-leser for å gi brukerne anledning til å abonnere på nyhetssider og innhold, men nå brukes RSS også for å distribuere annet medieinnhold og RSS gir også brukerne anledning til å se om andre brukere lenker opp til ens egne sider og man kan gi svar med lenker eller kommentarer.

Fordelene med RSS er at man i en travel hverdag kan klare å følge med på alle aktuelle blogger, wikier, nyheter osv.

P2P- Peer to peer (peer betyr likeverdig) og en kan enkelt si at P2P betyr at to likeverdige datamaskiner kan kobles sammen uten å gå via en server.

P2P er nok mest kjent som fildelingsnett og her er Napster velkjent i negativ forstand, men vi har også seriøse P2P – tjenester som Groove: et delingsverktøy for filer, bilder , ICQ (”I seek you”):en chattetjeneste, i motsetning til msn som krever at man går om en server.

Fordelene med P2P er at en får direkte kontakt ved at en ikke trenger å gå via en server og her er Skype videokonferanse et godt eksempel. Skype ble utviklet av en svenske og en danske og ble for en tid siden solgt for 2 millioner Euro!

Ulemper med P2P kan være at tjenesten er dårlig sikret mot virus og der du jobber i direkte kontakt med en annen datamaskin for eksempel og laster ned noe direkte til din egen datamaskin kan det være fare for virusinfeksjon.

En ting jeg skjønner etter å ha lest artikkelen ”Vil du laste ned web 2.0?” og lenkene den henviser til, er at blogg, som jeg her nå skriver, først og fremst egner seg til å være fagblogg og ikke lenger, som det kanskje for enkelte av nettgenerasjonen var i starten, en sosial blogg, da bl.a. FaceBook, MSN, Twitter er mer egnet her til korte beskjeder, meldinger, oppdateringer mht filmer, konserter, kinoinvitasjon med mer. Jeg, som nå har vært på FaceBook i ca. et halvt år, skjønner jo også at det kanskje ikke lenger er ”kult” for nettgenerasjonen at 50-åringer erobrer deres ”domene”. Jeg tror heller at vi, som pedagoger, skal vise nettgenerasjonen at FaceBook, blogg, wiki, YouTube med mer kan være et bra verktøy i ulike læringssituasjoner slik at vi viser at vi ønsker å teste ut og bruke disse nye web 2.0 verktøyene for å gi de best mulig læring i de emnene der de som verktøy er egnet og ikke bare for å ”briefe”.

Artikkelen tar for seg delekulturen og i vårt fylke jobber vi med en langsiktig strategi for å få til delings- og samhandlingskultur. Noen fra nettgenerasjonen kan kanskje være en ressurs vi kan tenke på å bruke her i forbindelse med noen av våre erfaringssamlinger/workshops, dvs. at de kan kanskje ha andre vinklinger/forslag til hvordan vi best mulig kan få til denne delingskulturen på en god måte.

I artikkelen er det fokus på om gjennomsnittskolen er klar for web 2.0?
Men et annet spørsmål jeg stiller meg er: Hva med denne nettgenerasjonen når de starter på høyskoler og Universiteter? Er professorene/lærerne der enda mer akterutseilte enn lærerne i den videregående skolen? Bruker lærerne på Universitetene Internett? Bruker de web 2.0? Hva med vurderingsformer? I de videregående skolene gjennomføres nå IKT-basert eksamen i veldig mange fag og mange av elevene bruker der egne bærbare datamaskiner. På de fleste av Universitetene ble alle eksamener i år gjennomført helt tradisjonelt med papir og skrivesaker, dvs. skriving av side opp og side ned for hånd!

Det at vi nå ønsker å videreutdanne våre ledere og lærere i videregående skole slik at de skal ha bedre kompetanse i bl.a. det å bruke web 2.0 i undervisningen er veldig bra, men hva med nettgenerasjonen når de kommer til en ”gammeldags undervisningsform og evalueringsform” på Universitetet? Hvordan vil dette prege denne nettgenerasjonen, de såkalte “digitalt innfødte”? Vil dette kunne ha noen innvirkning på deres deltakelse i arbeidslivet etter endt utdanning? i forhold til om de hadde kommet ut i arbeidslivet fra en digital web 2.0 høyskole?

Endelig noe på bloggen min igjen!

Det har vært en veldig hektisk tid i forbindelse med jobb og det at jeg skal sykle Nordsjørittet på 91 km 13. juni har ikke akkurat gitt meg mye tid til bloggeskriving da det har vært mye trening på sykkel- og da langturer på i snitt 50- 60 km helst!
Men nå skal vi i gang med eksamensforberedelser på Lederopplæring IKT og jeg bare må ta meg tid til å skrive bloggeinnlegg da dette vil bli en viktig del av eksamen.

I helgen var jeg i konfirmasjon i Oslo- det var min yngste niese som var konfirmant- og jeg holdt tale om bl.a. etikk og nettetikk da hun er en av disse såkalte “digitalt innfødte” og vet hva msn, Facebook og Twitter er og som jeg sa at vi er alle en del av den digitale hverdagen og det å bruke sunn fornuft og nettvett og tenke på at “det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg, skal du heller ikke gjøre mot dem” og  Kardemommeloven er viktig for både henne og oss andre. Jeg tror at det at de har voksne  som selv er brukere av mange av de nye digitale mediene og nettsamfunnene er viktig for at de ønsker eller vil høre på råd fra bl.a. tante, bl.a. har min nevø på 16 spurt meg til råds mht nyttige nettadresser for språkopplæring.
Vel dette var litt for å komme i gang igjen med skriving her på bloggen.

Faglig og jobbrelatert så har det skjedd ganske mye siden sist og her er en kort oppsummering:

Jeg var deltaker på Brukerkonferansen til it´s learning 16.-18-mars. Her fikk jeg igjen høre Mike Welsch, som sa omtrent det samme som på Online Educa i Berlin i desember 2008, men det er alltid noen nye momenter som man ikke helt har fått med seg første gangen så Mike Welsch sitt foredrag var et av høydepunktene for meg på brukerkonferansen.

Ellers så har mange skrevet mye bra fra denne brukerkonferansen og jeg henviser til bl.a. det Ingunn har skrevet fra første dag og Mike Welsch. 

It´s learning lanserte på denne konferansen bl.a. integrering med web 2.0 verktøy i it´s learning.

Ellers så var det en bra konferanse med mange bra fellesforedrag og parallellseminarer.

16.og 17.april var jeg på GoOpen 2009 i Folketeateret i Oslo, som ble åpnet av fornyingsminister Heidi Grande Røys. Hun lanserte på denne konferansen nettstedet: deltemeninger.no    og hun snakket om artikkelsamlingen “Delte meninger”, som nå er publisert. Ellers så var GoOpen en meget interessent møteplass for ei jente/dame som meg, som først og fremst er en IKT-pedagog og ikke en “IT nerd” , da  det er viktig for meg å få kjennskap til og innsikt i fri- og åpen programvare med dets muligheter og begrensninger da dette også er en stor del av delingskulturen på nettet.

Ressursgruppen for teknisk og pedagogisk bruk av videokonferanseutstyr på de videregående skolene og sentralt i fylkeskommunen har kommet godt i gang. Alt videokonferanseutstyr er nå lagt inn i den nye løsningen i fylket, det er 18 av 30 skoler som har et eller flere videokonferanseutstyr + at vi i sentraladministrasjonen har 5 sett. Vi utarbeider nå brukerveiledninger og skal deretter kurse ressurspersoner på skolene, som igjen kurser sine ansatte. Videokonferanse blir mye brukt i fylket i forbindelse med bl.a.:

• Nettskolen- 4-5 skoler i distriktene tilbyr flere fag per videokonferanse i sanntid og som opptak
• Møter pga store avstander
• Opptak av forelesninger
• Opptak av kurs/seminarer

Vi i ressursgruppen skal også holde kurs i pedagogisk bruk av videokonferanseutstyr for opptak av forelesninger.

Lederopplæring IKT hadde sin siste samling 23.april og dette var en meget vellykket avslutning av kurset. Arne Krokan hadde oppsummeringen, flere av de videregående skolene var utfordret mht å bidra med resultater av lederopplæring IKT, si noe om prosessen og vise praktiske eksempler på resultatene, så her var det bidrag i form av bl.a.wikier, ning, blogger, videoer mm.
Blant annet Skeisvang vgs v/Lars- Eirik Støle viste hvordan de bruker wiki i bl.a. undervisningen. Sauda vgs v/ Lisa Stornes- hun vist sammen med 3 elever hvordan de bruker ning og wiki.  Marita Aksnes fra Randaberg vgs viste noen skjermvideoer hun har utarbeidet i forbindelse med oppgaveskriving, Jåttå vgs v/Frode Brueland viste skolens skolewiki.

I tillegg hadde vi bra innlegg i forbindelse med prosessen fra Dalane vgs, Strand vgs og flere andre viste gode eksempler på videoer med praktiske eksempler på en læringsressurs.

I tillegg var Ingunn Kjøl Wiig der og snakket om hvordan deling kan skje i praksis og hun kom selvfølgelig inn på ningen hun har opprettet : del og bruk.

IKT-basert eksamen. Vi har hatt møte med alle eksamensansvarlige og teknisk personale. Dette møtet ble arrangert i Måltidets hus i I-park (ved Universitetet i Stavanger) og vi tok opp hele møtet ved bruk av videokonferanseutstyr på den nye løsningen i RFK. I tillegg til lenken til opptaket har vi sendt ut siste reviderte informasjonen og retningslinjer for planleggingen og gjennomføringen av IKT-basert eksamen våren 2009 og vi har satt opp brukerstøtte for alle skolene i forbindelse med bl.a. PGS. Så langt virker det som dette går “smertefritt”, men vi skal evaluere årets IKT-baserte eksamen ved skolestart høsten 2009.

Vi vil i løpet av et par uker nå ha inngått rammeavtaler med leverandører for PC og MAC. Vi har hatt anbudsgjennomgang og har nå valgt leverandører.
På RFK sin hjemmeside står det om vår datamaskinordning for skoleåret 2009/2010:
Elever som starter i Vg1 høsten 2009 kan tildeles en bærbar datamaskin.

Elever kan tildeles en datamaskin på følgende betingelser:

• Eleven må bruke RFK sin rammeavtale for PC
• Eleven må velge PC type Grunnmodell
• Eleven må bruke stipendandelen* som fastsettes av Utdanningsdirektoratet for å dekke sin egenandel av datamaskinens kostnad over 3 år

(*egenandelen kan ikke settes høyere enn tre ganger den laveste stipendsatsen i det årlige ikkebehovsprøvde læremiddelstipendet).

Når vi har inngått rammeavtalene blir det sendt ut informasjon til alle 10.klassingene, som skal starte i Vg1 høsten 2009 i tilegg til at det blir lagt ut mer informasjon på RFK sin hjemmeside og hjemmesidene til de videregående skolene i Rogaland.

Vi er også godt i gang med klargjøring av applikasjoner/programmer for skolens datamaskiner for skoleåret 2009/2010 og vi har hatt møte, som har blitt tatt opp ved bruk av videokonferanseutstyr på den nye løsningen i RFK og linken til opptaket har blitt distribuert til alle ansatte.

Dette er en veldig kort oppsummering- , men nå håper jeg at jeg klarer å komme i gang igjen med bloggeskrivingen.

Applikasjoner – videokonferanse og opptak

I går hadde jeg/vi møte angående RFK sin strategi for hvilke applikasjoner/programmer som skal være felles applikasjoner for skoleåret 2009/2010. Felles applikasjoner er de som RFK tar ansvar for mht eventuelt forhandling av lisenser for å oppnå stordriftsfordeler, pakking og  scripting. Deltakere på møtet var avdelingsledere, systemansvarlige, IKT-tekniker og andre aktuelle personer fra skolene. Mange av de videregående skolene i Rogaland har videokonferanseutstyr pga bl.a. store reiseavstander mellom skoler og RFK sentralt. RFK har fra og med i år en ny løsning for oppsetting av enkel videokonferanse (punkt til punkt), flerpartsvideokonferanse og opptak og vi er en ressursgruppe som skal lære oss alt og teste ut alle mulighetene, både pedagogisk og teknisk, som ligger i den nye løsningen. Vi la inn 6 av skolene i den nye løsningen for å teste dette ut på dette applikasjonsmøtet. Det betyr at vi hadde flerpartsvideokonferanse med datadeling og opptak fra fylkeshuset ut til 6 av skolene slik at deltakerne kunne velge hvor de ønsket å møte. Dette var meget vellykket- alt fungerte med hensyn til teknikken- både datadeling, lyd,bilde og opptak. jeg kommer til å skrive mer om dette når vi har testet det mer ut og kommer også til å vise eksempler når vi gjør opptakene tilgjengelig for andre utenfor RFK sitt nett.

Hva har skjedd siste måneden?

Jeg har av diverse grunner vært en inaktiv blogger siste måneden og vel så det. Jeg velger derfor å ta en oppsummering av hva som har skjedd siden sist slik at jeg forhåpentligvis kommer inn i “bloggosfæren” igjen.

I slutten av januar hadde vi erfaringssamling/workshop for 1-2 ressurspersoner innen pedagogisk bruk av it´s learning i de videregående skolene i Rogaland. Denne samlingen er en del av vår langsiktige strategi for å få i gang delingskultur med deling av erfaringer,ideer,  tips, råd, gode eksempler på bruk av digitale læringsressurser i fag, organisering av it´s learning mm. Adm.direktør i it´s learning Arne Bergby innledet samlingen med bl.a. hva som skjer framover med it´s learning.Dette ble godt mottatt av forsamlingen og en av deltakerne, Leif Harboe, skrev et blogginnlegg med en gang. Det kom flere positive signaler fra Arne Bergby med hensyn til utviklingen av LMS´ et og det som kanskje er mest spennende på kort sikt er integrasjonen ITL til Skolearena- SATS. Dette vil kunne forenkle hverdagen for mange lærere som i dag gjør vurderingsjobben med karakterer og kommentarer to ganger. Trenger vi da mellomleddet Skolearena? Det vil kanskje bli et spørsmål som dukker opp.

Det var flere ressurspersoner fra skolene som bidro på resten av samlingen med innlegg om:
“Bedre kommunikasjonskultur ved bruk av it´s learning”. Her har en av de videregående skolene opprettet et prosjekt for å videreutvikle en bedre og mer helhetlig bruk av it´s learning for ansatte og elever. Dette prosjektet er meget interessant og opplegget, resultater og erfaringer som kommer blir delt med de andre skolene.

To andre ressurspersoner bidro med eksempler på bruk av lyd og bilde i testverktøyet i ITL for å oppnå bedre læring hos elevene. Dette var også et meget interessent innlegg med mange gode eksempler på god pedagogisk bruk av lyd og bilde.

I tillegg hadde vi workshops, en for yrkesfaglig og en for studieforberedende utdanningsprogram, der hovedfokus var på god pedagogisk bruk av testverktøyet og hvordan kan vi få til delingskultur? Her kom det mange konstruktive innspill som vi tar med oss videre i strategiarbeidet for å klare å oppnå bedre samhandling og delingskultur.
Oppsummering av dagen: malen for dagen var bra, men på neste samling; som vi ønsker å ha i aug/sep 2009; spisser vi workshopen litt mer i forhold til flere fag slik at faglærere kan dele gode undervisningsopplegg med hverandre. Det er viktig er å få en skikkelig dialog innad på den enkelte skole og på tvers av skoler om den undervisningen vi gjør og hvordan vi kanskje kan gjøre den enda bedre?Dette kan bl.a. oppnås ved at vi gir hverandre ideer, tips og eksempler på:
undervisningsopplegg, laboratorieøvelser (naturfag, kjemi, ol), framdriftsplan i fag, tester i fag, øvingsoppgaver osv.
En slik delekultur kan, i tillegg til å gjøre hverandre bedre, være arbeidsbesparende og fremme felles forståelse for ulike utfordringer i opplæringen.

Tirsdag 3.februar hadde vi 3.samling på Lederopplæring IKT med Arne Krokan, Rune Krumsvik, Hans Donali Tilset, Anne Kathrine Gotaas og Arne Bergby som forelesere.

9.- 10.februar var jeg og flere ledere og lærere fra Rogaland på Utdanningskonferansen i Bergen. Her er dokumentasjonen fra konferansen. Arne Krokan var en av bidrasyterne på konferansen og han skrev et bloggeinnlegg i forkant. Selve konferansen var grei nok, men jeg tror kanskje jeg har vært på for mange “like” konferanser eller det er Lederopplæring IKT og opplegget der, som beskrevet tidligere, som gjør at jeg nå ønsker en konferanse med noe helt revolusjonerende nytt innen IKT, web 2.0 osv! Hvor finner jeg en slik konferanse?
I år burde jeg nok istedet ha valgt konferansen/samlingen til Buskerud fylkeskommune: “erfaringsutveksling  for pedagogisk bruk av IKT” da dette også er vårt fylke sitt satsingsområde. Denne konferansen er kanskje en av årsakene til at Ingunn Kjøl Wiig startet opp nettverket: “Del og bruk 09″ . Dette ”ningnettverket” dukket opp i februar og jeg ble medlem av enda et nettsamfunn. Første gang jeg hørte om ning var på Online Educa i Berlin i desember 2008 og nå først har jeg fått innblikk i hva ning er. I løpet av den tiden jeg har vært medlem føler jeg at det har “eksplodert” med antall medlemmer og antall grupper med stor aktivitet og her er det mye bra å lese og lære. Jeg lagde en gruppe jeg også: “Fri- og gratis programmer” da jeg/vi holder på med en jobb i forbindelse med applikasjoner for skoleåret 2009/2010. I den forbindelse er kanskje  noen av applikasjonene/programmene vi ønsker å bruke innen “fri- og gratisprogrammer” og det er nyttig å få og gi tips, ideer, erfaringer med ulik bruk av ulike applikasjoner.

Online Educa Berlin var nok den mest spennede konferansen jeg var på i 2008 og nå kommer jeg/vi sannsynligvis til å planlegge en slags studietur til Online Educa Berlin 2009 for de som ønsker å være med fra de videregående skolene i Rogaland. Dette blir noe tilsvarende studieturen jeg/vi arrangerte til BETT i 2008.

Ellers er jeg nå ferdig med 9 stykker opplæringsvideoer i ulik bruk av it´s learning og med fokus på delingskultur. Disse opplæringsvideoene blir gjort tilgjengelig for alle ansatte i Rogaland fylkeskommune.

Dette er en kort oppsummering av siste måneden og nå skal jeg prøve å skrive mer jevnlig på bloggen min, men helgene blir prioritert til fjell, hytte og skigåing!

7 ting du helst ikke vil vite om meg

Jeg ble tagget av Bjørn og prøver meg her på 7 ting, som nok ingen ønsker å vite eller lese om meg: 

1. Jeg liker å reise i inn- og utland
2. Jeg elsker å være på hytta på fjellet med utedo og ikke innlagt vann
3. Jeg liker å sykle med sykkelbukse med polstring
4. Jeg liker å lese krim
5. Jeg leser tegneseriene i Aftenbladet
6. Jeg liker det franske språket
7. Jeg liker å stryke og brette klær

 Jeg utfordrer her: Sverre, Fredd, Leif