Web 2.0 – nettgenerasjonen og oss

Jeg har nå lest ”Vil du laste ned web.2.0?”- og overskriften her velger jeg å tolke som ”vil du sette i gang med og/eller vil du ta i bruk web.2.0?”.

Web.2.0 er et begrep som O´Reilly lanserte rundt 2003 og begrepet er en sentral del av den digitale hverdagen vi alle er i og som nettgenerasjonen er vokst opp i. Artikkelen til Vibeke Kløvstad og Tanja Storsul synes jeg forklarer bra hva begrepet web 2.0 illustrerer. Før jeg kommer mer inn på noe av det deres artikkel omhandler ønsker jeg å se på noen begreper, som man naturlig kommer bort i forbindelse med web 2.0 som RSS og P2P.

RSS ble i starten mest brukt som en RSS-leser for å gi brukerne anledning til å abonnere på nyhetssider og innhold, men nå brukes RSS også for å distribuere annet medieinnhold og RSS gir også brukerne anledning til å se om andre brukere lenker opp til ens egne sider og man kan gi svar med lenker eller kommentarer.

Fordelene med RSS er at man i en travel hverdag kan klare å følge med på alle aktuelle blogger, wikier, nyheter osv.

P2P- Peer to peer (peer betyr likeverdig) og en kan enkelt si at P2P betyr at to likeverdige datamaskiner kan kobles sammen uten å gå via en server.

P2P er nok mest kjent som fildelingsnett og her er Napster velkjent i negativ forstand, men vi har også seriøse P2P – tjenester som Groove: et delingsverktøy for filer, bilder , ICQ (”I seek you”):en chattetjeneste, i motsetning til msn som krever at man går om en server.

Fordelene med P2P er at en får direkte kontakt ved at en ikke trenger å gå via en server og her er Skype videokonferanse et godt eksempel. Skype ble utviklet av en svenske og en danske og ble for en tid siden solgt for 2 millioner Euro!

Ulemper med P2P kan være at tjenesten er dårlig sikret mot virus og der du jobber i direkte kontakt med en annen datamaskin for eksempel og laster ned noe direkte til din egen datamaskin kan det være fare for virusinfeksjon.

En ting jeg skjønner etter å ha lest artikkelen ”Vil du laste ned web 2.0?” og lenkene den henviser til, er at blogg, som jeg her nå skriver, først og fremst egner seg til å være fagblogg og ikke lenger, som det kanskje for enkelte av nettgenerasjonen var i starten, en sosial blogg, da bl.a. FaceBook, MSN, Twitter er mer egnet her til korte beskjeder, meldinger, oppdateringer mht filmer, konserter, kinoinvitasjon med mer. Jeg, som nå har vært på FaceBook i ca. et halvt år, skjønner jo også at det kanskje ikke lenger er ”kult” for nettgenerasjonen at 50-åringer erobrer deres ”domene”. Jeg tror heller at vi, som pedagoger, skal vise nettgenerasjonen at FaceBook, blogg, wiki, YouTube med mer kan være et bra verktøy i ulike læringssituasjoner slik at vi viser at vi ønsker å teste ut og bruke disse nye web 2.0 verktøyene for å gi de best mulig læring i de emnene der de som verktøy er egnet og ikke bare for å ”briefe”.

Artikkelen tar for seg delekulturen og i vårt fylke jobber vi med en langsiktig strategi for å få til delings- og samhandlingskultur. Noen fra nettgenerasjonen kan kanskje være en ressurs vi kan tenke på å bruke her i forbindelse med noen av våre erfaringssamlinger/workshops, dvs. at de kan kanskje ha andre vinklinger/forslag til hvordan vi best mulig kan få til denne delingskulturen på en god måte.

I artikkelen er det fokus på om gjennomsnittskolen er klar for web 2.0?
Men et annet spørsmål jeg stiller meg er: Hva med denne nettgenerasjonen når de starter på høyskoler og Universiteter? Er professorene/lærerne der enda mer akterutseilte enn lærerne i den videregående skolen? Bruker lærerne på Universitetene Internett? Bruker de web 2.0? Hva med vurderingsformer? I de videregående skolene gjennomføres nå IKT-basert eksamen i veldig mange fag og mange av elevene bruker der egne bærbare datamaskiner. På de fleste av Universitetene ble alle eksamener i år gjennomført helt tradisjonelt med papir og skrivesaker, dvs. skriving av side opp og side ned for hånd!

Det at vi nå ønsker å videreutdanne våre ledere og lærere i videregående skole slik at de skal ha bedre kompetanse i bl.a. det å bruke web 2.0 i undervisningen er veldig bra, men hva med nettgenerasjonen når de kommer til en ”gammeldags undervisningsform og evalueringsform” på Universitetet? Hvordan vil dette prege denne nettgenerasjonen, de såkalte “digitalt innfødte”? Vil dette kunne ha noen innvirkning på deres deltakelse i arbeidslivet etter endt utdanning? i forhold til om de hadde kommet ut i arbeidslivet fra en digital web 2.0 høyskole?