Det er ikke LMS som setter begrensningene i læringsarbeidet- det er lærerne!

september 9, 2009

Jeg skal ta eksamen i ”Skoleutvikling i det digitale nettsamfunn” og dette bloggeinnlegget er skrevet både som en del av eksamensopplegget, som innlegg til diskusjon i nettmøte, og som en del av selve eksamensoppgaven.
Etter å ha lest ITU – Monitor 2009 ser jeg at denne langt på vei bekrefter påstanden: ”Det er ikke LMS som setter begrensningene i læringsarbeidet- det er lærerne” og i følge rapporten er det langt på vei de kvinnelige lærerne, les også Elisas blogg om dette.

Studenter fra Universiteter som klager og skriver og diskuterer om bl.a. at LMS er kjedelig, lite kreativt, veldig rigid, sier også at det er på grunn av lærernes manglende gode pedagogiske bruk av LMSet. Det mange lærere bruker LMS til i en pedagogisk hensikt, er å legge ut word-dokumenter og lignende, dvs. de prøver ikke å skape læringsaktiviteter! Det er oss og lærerne som brukere som kan styre aktivitetene i LMSer og det er opp til oss og lærerne om vi klarer å få til en god bruk både administrativt og pedagogisk. I følge en kort undersøkelse som jeg sendte ut nå tidlig i høst til alle pedagogisk ansatte i Rogaland fylkeskommune, angående bl.a. bruk av ulike funksjoner i It´s learning (RFK sitt LMS), bruker prosentvis lærere følgende funksjoner i LMSet i stor grad:
53,6 % innleveringsoppgaver
68,5 % innlegging av filer
17,2 % testverktøyet
2,7 % diskusjon
2,7 % lyd/videoopptak
(svarprosenten var 38 % av alle lærerne i fylket). Denne undersøkelsen indikerer at det enda er mange lærere som ikke bruker LMS-et på en god pedagogisk måte i læringsarbeidet.
ITU- Monitor 2009 skriver bl.a. ”Bruken av læringsplattformer i skolen har vært gjenstand for stadig nye debatter (Utdanningsdirektoratet, 2006), der noen mener at LMS alene ikke stimulerer til nyskapende pedagogisk arbeid med IKT. Tendensen i årets undersøkelse viser likevel at der LMS-ene er i ferd med å bli integrert  i en utvidet faglig praksis, gjør elevene det signifikant bedre på prøven i digital kompetanse. Det er derfor nærliggende å anta at LMS-er brukes aktivt av lærere, som ett av flere digitale pedagogiske verktøy, på skoler der utvikling av pedagogisk praksis med IKT er sentralt” (side 15).
Videre står det i rapporten på side 15-16:
”..lærerens rolle som undervisningsleder er sentral for å endre den pedagogiske praksisen i skolen. Derfor er det avgjørende å heve lærerens digitale kompetanse i takt med økende ansvar for å utnytte og bruke digitale verktøy som LMS”
Vi/RFK setter 1.oktober i gang videreutdanning i pedagogisk bruk av IKT der læringsarenaen er et LMS. Det å bruke penger på en slik videreutdanning der lærerne kan ”shoppe” moduler etter nivå ser jeg på som det eneste som nytter i forhold til å få med ”massene” av lærerne til å bruke LMSer på en god pedagogisk måte i læringsarbeidet. I tillegg har vi egne moduler for de lærerne som allerede bruker LMS og også web 2.0 som et av flere pedagogiske verktøy.

I 2008-2009 har vi gjennomført Lederopplæring IKT for 110 skoleledere og en bevisst satsing på kompetanseheving hos lærerne skal inngå i skolenes langsiktige strategier. Vi setter også i gang etterutdanning innen pedagogisk bruk av IKT med omtrent samme moduler, men uten eksamen og studiepoeng der vi ønsker å bruke egne ressurspersoner for å få i gang lærende nettverk internt på skolene og mellom skolene. Som det også står i ITU-Monitor: ”fremhever lærerne ”prøving og feiling” og kollegaveiledning som en god måte å lære seg teknologi på, men ulempen med denne mer uformelle og ustrukturerte opplæringsformen er at kompetanseutvikling av lærere privatiseres og faller utenfor skolens strategiske satsing på utvikling av lærerkompetanse” (side 29). Derfor tror jeg at vår bevisste satsing på etter- og videreutdanning, hvor vi ønsker å få til læringsnettverk med læringspartnere i de videregående skolene, også har noe for seg.

 

Det som er viktig ved en slik satsing på en digital kompetanseheving av lærerne, er at vi definerer hva digital kompetanse er. For enkelte er digital kompetanse ensbetydende med å lære seg word, excel, PowerPoint og lignende, mens lærerne her på dette studietilbudet i Modul 1, som er grunnleggende pedagogisk bruk av IKT, vil se at de i løpet av denne modulen skal utarbeide et eller flere gode pedagogiske undervisningsopplegg i LMSet og kanskje ved bruk av andre Internettbaserte verktøy.

Entry Filed under: Digital kompetanse, IKT, Skoleledelse, Web 2.0. .

1 Comment Add your own

  • 1. arnek  |  september 9, 2009 at 2:17 pm

    Jeg er helt enig i konklusjonene dine Toril. Det er viktig å finne gode arenaer for kunnskapsoverføring på den enkelte skole, samt at lederne er veldig støttende i prosessen med å finne praksisformer som kan fungere i egen læringssituasjon.
    Dere gjør en veldig god jobb fra fylket med å støtte dette arbeidet på skolene og kurset vårt har bidratt til å styrke nettverket, skapet felles referansepunkter gjennom terminologi og analysemodeller. Det skal bli spennende å se hvor skolene i Rogaland er om ett år eller fem.
    Hilsen fra
    -arne

    Svar

Leave a Comment

Required

Required, hidden

Some HTML allowed:
<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <pre> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Forfattere

 

september 2009
m t o T f l s
« jun   nov »
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
282930  

Sider

Siste poster

RSS Fredds Blogg

RSS Arne Krokans blogg

Arkiv