Prosjektoppgave på wiki
november 1, 2009
Nå er endelig produktet vårt ferdig. Vi er tre stykker som har jobbet sammen på en prosjektoppgave “SOS6513 Skoleutvikling i det digitale nettsamfunnet” i regi av NTNU. Vår problemstilling var bl.a. å se på skjæringspunktet LMS og Web 2.0 i en pedagogisk sammenheng og også i en kommunikasjons- og informasjonssammenheng for bl.a. oss i RFK. Vi valgte å skrive oppgaven på en wiki for å få kompetanse i å bruke dette Web 2.0 verktøyet. Det kan være viktig å ha kompetanse selv i å bruke verktøyene for å kunne uttale seg om hvilken nytte verktøyet kan ha for eksempel i en informasjons- og kommunikasjonssammenheng for meg, som rådgiver innen pedagogisk bruk av IKT, ut til skolene.
Metodene vi har brukt i oppgaven vår har bl.a. vært kvantitative spørreundersøkelser via it´s learning. Resultatene har vi satt opp i grafer i excel, kopiert grafene via FastStone Capture(en 30 dagers gratisversjon) og lagret de via FastStone (bildealbumprogram)som png- fil. Disse png-bildene har vi satt inn på wikien. Her fant vi ut at resultatet ble best dersom vi foretok de fleste redigeringer på forhånd før vi satte inn png-bildet på wikien. Bilderedigeringen på en wiki er slik vi fant ut begrenset dersom vi ikke ønsker å “miste” for mye av lesbarheten.
Vi har ellers skrevet tradisjonelt på wikien, men i tillegg utnyttet muligheter som ligger i å bruke ulike medieelement, som linker, video og ankre. For å sette inn ankre oppdaget vi at vi måtte inn med html tankegang for kodingen av ankre og vi fikk hjelp til dette via hjelpmenyen på wikien. Brukte her [[#apples]], men etter et spørsmål i gruppen “for oss som ikke kan så mye” på D&B fikk vi tips om Alt gr 8 og Alt gr 9 som gjorde dette lettere.
Vi brukte også D&B diskusjonsforum for å samle inn informasjon til oppgaven og dette fungerte meget bra. Vi fikk mange gode innspill, tanker og ideer i tillegg til tips om aktuell litteratur til oppgaven.
Vi lærte enda flere tekniske ting underveis i prosessen med hensyn til editering og administrering av wikien som vi vil kunne bruke i andre sammenhenger ved bruk av wikier. Vi fikk bl.a. hjelp av Frode Brueland på Jåttå vgs til å editere navigasjonsstrukturen i margen på wikien. Vi ringte til de da skolen har en informasjonswiki.
Selve prosessen vår ved å skrive prosjektoppgaven på en wiki ga en del utfordringer:
Vi er tre indivudalister med litt ulik bakgrunn – både utdanningsmessig og erfaringsmessig og vi hadde derfor litt ulik tilnærming til prosessen med å skrive på en wiki med hensyn til tradisjonelle skriveregler som avsnitt ol.
Vi er geografisk plassert på ulike steder- to i Stavanger- en i Bergen
Vi hadde ingen av oss særlig erfaring med å skrive en oppgave sammen med andre på en wiki
Vi skjønte ikke alltid hva som skjedde med wikien når vi editerte flere på samme tid og det viste seg at vi opplevde dynamikk som vi ikke hadde forutsett. Vi opplevde til tider at wikien så ut til å “leve sitt eget liv”, blant annet så “hoppet” navigasjonsmenyen plutselig fra høyre til venstre marg!
Men alt i alt så har jeg opplevd mye mer “frustrasjon” med hensyn til de “gamle” hjemmesidene. For eksempel da jeg utarbeidet en hjemmeside med mye multimedieinnhold for et fag i teknisk fagskole i år 2000. Dette var en eksamensoppgave på videreutdanning innen pedagogisk bruk av IKT. Den gang var utfordringene mange med hensyn til layout, layer osv…og jeg tenker ennå på alle de gangene jeg måtte bruke fttp-protokollen- igjen og igjen…Da er bruk av wiki en mye enklere affære ut fra min erfaring.
Hva er så min (vår) konklusjon:
Plusssider ved bruk av wiki til en slik oppgave:
1. Vi var som nevnt 3 som jobbet sammen om problemstillingen og med 2 i Stavanger og 1 i Bergen var wikien og it´s learning en grei plass å møtes. I tillegg hadde vi 2 fysiske arbeidsmøter i Stavanger og 4-5 telefonmøter på vanlig telefon og de tre siste på gotomeeting og også med bruk av lyd(mikrofon).Her kan presentatør gi presentatørrollen til de andre deltakerne så vi kan se hverandres skjermer.
2. Wiki har en muligheter til å sette inn medieelementer og hyperlinker og interne linker(ankre). Dette gjør produktet spennende, informativt og dynamisk og gjør lesbarheten bedre.
3. Vi har hele tiden sett hva de andre har skrevet og vi har fortløpende kommentert, foreslått, endret eller justert de andres bidrag. Vi kan se endringene i historikken til sidene. Dette har vært en for meg veldig nyttig prosess.
4. Etter litt bistand, se ovenfor, har det vært enkelt å organisere wikien slik at den fikk en god struktur, ble oversiktlig og lett å navigere i (håper vi da)
5. Vår wiki er og har vært åpen for lesing av hvem som helst underveis i prosessen.Vi har derfor vært gjennom en veldig åpen og gjennomsiktig (transparent) prosess som gjør oss sårbare, men samtidig kan vi få innspill underveis og dette har for meg vært en positiv opplevelse da det er givende og inspirerende med respons.
6. Wikien åpner for å linke eksternt f.eks. til dette bloggeinnlegget eller diskusjonsforum på Del&bruk. Dette gjør at produktet er tilgjengelig for hvem som helst, og alle som vil kan bidra med innspill og kommentarer. Dette gjør at wikien blir et veldig dynamisk produkt- at wikien ikke er et ferdig produkt, men kan bidra videre til diskusjon rundt “fenomenene” vi undersøker.
7. Vi har levert link til oppgaven på en mail. Vi har hatt nettmøter med veileder underveis i tillegg til at veileder har kommentert via mail så det har vært en god prosess her.
8. Innspill på wikien vår samler vi senere i en epilog. Produktet vårt er, som nevnt i punkt 6, dynamisk og kan leve videre etter innlevering.
9. Det har vært en nyttig og lærerik prosess å skrive oppgaven vår som et Web 2.0-produkt, og ta del i og erfare dette på kroppen.
Minussider ved bruk av wiki til en slik oppgave:
1. Teksteditoren i vår wiki (her finnes det nok andre typer wikier med andre teksteditorer?) var dårlig. Dette betyr at selve utformingen av sider, tekst ol. kanvirke litt vel kjedelig. Mulighet for “bilderedigering” ol. var begrenset.
2. Wikien har hatt noen bugs, som omtalt tidligere, og har i noen tilfeller levd sitt eget liv. Dette er ikke stort mer enn hva man kan oppleve i en vanlig tekstbehandlerog det kan rettes opp. Dette kan man leve med og derfor er det kanskje ikke et minus.
3. Det kan nok for mange være en viss utrygghet i det å skrive og produsere i en slik åpenhet. Dette omtaler vi også i analyse- og diskusjonsdelen i oppgaven vår. For meg personlig har jeg i snart et år skrevet mer eller mindre aktivt på en blogg så jeg er vant med å produsere noe som alle kan lese. Jeg husker at det var med litt skrekkblandet fryd jeg skrev mine første bloggeinnlegg.
Gjennom denne wikien har vi også eksponert oss under skriveprosessen før produktet er ferdig med alt det det da nok var av skrivefeil, lenkeråte? (vi håper det ikke er mange skrivefeil oa nå) og tanker, dvs. et uferdig produkt og dersom ikke leseren skjønner dette kan det nok skape noen misoppfatninger av hva produktet skal bli. Men alt i alt så synes jeg det er givende og motiverende med den responsen og tilbakemeldingen man får av andre. Dette punktet er dermed både et minuspunkt og et plusspunkt.
Totalt:
Wiki anbefales til samskriving på en prosjektoppgave eller en annen form for oppgave!
Entry Filed under: Digital kompetanse, IKT, Innovativ, LMS, Skoleledelse, Sosiale medier, Web 2.0. .
Trackback this post | Subscribe to the comments via RSS Feed